Q&A cavalier 

Q: Hva var hovedstyrets vedtak angående krysningsprosjektet for cavalier king charles spaniel?  
A: Hovedstyret ba generalsekretæren (sekretariatet) utforme en endelig prosjektplan for krysningsprosjektet. Tidligere prosjektorganisering med delegasjoner opphører ved dette vedtaket. I praksis betyr dette at sekretariatet skal utarbeide en ny prosjektplan. 

Q: Hva er bakgrunnen for krysningsprosjektet?
A: NKK står overfor en ekstraordinær situasjon etter Høyesterettsdommen som forbyr avl av rasen. Et vellykket krysningsprosjekt er viktig for NKK som ansvarlig avlsorganisasjon og for fremtidig organisering av tilsvarende prosjekter. 

Q: Hva er de juridiske og faglige vurderingene knyttet til prosjektet?  
A: Advokat Bjørgan fra Lund&Co har foretatt en juridisk vurdering som konkluderer med at styret har et særskilt ansvar og en plikt til at prosjektet gjennomføres i tråd med råd fra norske fagmiljøer, all den tid det foreligger en dom fra Norges Høyesterett som NKK må rette seg etter. 

Q: Betyr Hovedstyrets vedtak og juridiske vurdering at alle krysningsprosjekter skal ledes fra sekretariatet? 
A: Nei. Også i dette prosjektet ble det forsøkt en prosjektorganisering med raseklubben som prosjektleder. I dette tilfellet førte en slik organisering ikke til et omforent prosjekt i tråd med Hovedstyrets intensjon. 

Q: Hvem leder krysningsprosjektet på cavalier king charles spaniel nå?  
A: Det er Hovedstyret som er ansvarlige for prosjektet og har delegert utformingen av prosjektmandatet til generalsekretær. 

Q: Hvordan registreres kullene i krysningsprosjektet i NKK?  
A: Krysningskullene som deltar i krysningsprosjektet registreres i NKKs nyopprettede sideregister (ANO) i henhold til FCIs registreringsregler. 

Q: Har NKK søkt rasens hjemland om godkjenning av krysningsprosjektet på cavalier king charles spaniel?  
A: Ja. NKK har hatt dialog med The Kennel Club og fått krysningsprosjektet godkjent. 

Q: Hvorfor ble prosjektet endret?
A: Den opprinnelige prosjektgruppen, bestående av representanter fra Norsk Cavalierklubb og NKKs sekretariat klarte ikke å enes om en prosjektplan som Sunnhetsutvalget kunne godkjenne og prosjektarbeidet stoppet derfor opp. 

Q: Jeg har allerede krysningskull med cavalier som var godkjent, hva vil skje med kullene?  
A: Kull som er avlet i henhold til de enhver tid gjeldende krav* er fortsatt med i krysningsprosjektet og vil registreres i NKKs sideregister (ANO). 

Q: Er det lov å avle krysninger av cavalier?  
A: Høyesterett har uttalt at et krysningsprosjekt ikke nødvendig vis er i strid med dommen. Krysningsprosjektet må vise at avlsarbeidet gir en forbedring i rasens helse innen rimelig tid. Skal valpene registreres i NKK, må avlen følge de kriteriene* som er satt i NKKs krysningsprosjekt. 

Q: Må jeg være medlem av Norsk Cavalierklubb for å være med i krysningsprosjektet?  
A: Nei, men er du medlem i en NKK tilsluttet klubb, vil NKK støtte en del av helseundersøkelsene økonomisk og du får rabatterte priser på NKKs tjenester. 

Q: Må parringen godkjennes før parringen finner sted?  
A: Nei du trenger ikke å få godkjent parringen. Kravet er at hundene tilfredsstiller helsekravene* og at innkrysningsrasen er en godkjent rase. 

Q: Jeg har et ønske om å benytte en annen innkrysningsrase enn det som er godkjent, kan jeg søke om å få denne godkjent? 
A: Ja. Send en henvendelse til avlsprogram@nkk.no med en begrunnelse for hvorfor rasen ønskes inkludert. NKK vil vurdere rasens egnethet basert på helsestatus og gemytt. Innkrysningsrasens klubb vil bli forespurt. 

Q: Jeg ønsker å kjøpe en valp fra det svenske krysningsprosjektet for cavalier. Vil denne kunne registreres i NKK og kan den benyttes i det norske prosjektet?  
A: Det svenske krysningsprosjektet er også godkjent av The Kennel Club. Det svenske prosjektet er satt opp på en annen måte, men vi ser at det er positivt for krysningsprosjektet å inkludere de svenske hundene. Det vil si at hunden vil omregistreres til NKKs sideregister (ANO) og således kunne inngå i det norske innkrysningsprosjektet. 

Q: Hvordan bevise at rasen blir friskere når siste scanning kan gjøres ved 3 års alder?  
A: Vi tolker spørsmålet som at man med “scanning” refererer til MR-scanning. 

Studier viser at økningen i andel hunder affisert av SM øker lite fra 3 til 5 års alder. Hver enkelt eier står selvsagt fritt til å MR-scanne hunden sin flere ganger, men i arbeidet med avlsprogrammet har man landet på at krav om gjentatte MR-scanninger, ikke står i forhold til den lave andelen hunder som er forventet å få endret resultat ved rescanning, gitt at første scanning foretas etter fylte tre år.  

Hundene må legges i anestesi for å gjennomgå MR-scanning, og det er nødvendig å foreta en kost/nytte-vurdering. 

Å undersøke om avlsprogrammet bidrar til at rasen blir friskere, må gjøres ved å se på helseresultatene til kommende generasjoner. 

Q: Er bruk av et avlsprogram i tråd med dommen? 
A: I dommen fremkommer det at krysningsavl der cavalier inngår, ikke nødvendigvis vil være i strid med loven. I avlsprogrammet presiseres det at paringer mellom to renrasene cavalierer ikke er tillatt. I tillegg til stor tilførsel av nytt genmateriale, stiller avlsprogrammet også krav om relativt omfattende screening for relevante helseutfordringer. NKKs vurdering, er at avlsprogrammet for cavalier legger nødvendige rammer, og er egnet å føre til rask forbedring av rasens helseproblemer, i tråd med dommen.  

Q: Hvilke utgifter til helseundersøkelser gir NKK økonomisk støtte til?  
A: NKK støtter hver hjerteundersøkelse med kr 3500,-. I tillegg er registrering av helseundersøkelser og kull kostnadsfritt.  

Q: Når skal avlsprogrammet revideres? 
A: Avlsprogrammet vi evalueres og revideres fortløpende ved behov, basert på resultater og erfaringer som gjøres underveis. I første omgang vil det være praktiske hensyn, eller eventuell ny kunnskap, som kan medføre at det er nødvendig å gjøre justeringer. Deretter vil første store evaluering og revisjon, skje etter avkomsgranskning når første generasjons krysningsvalper screenes om tre år.  

Q: Har NKK vært i kontakt med innkrysningsrasene, og hvilken rolle skal deres raseklubber ha?  
A: NKKs sekretariat har vært i kontakt med raseklubbene til de godkjente rasene, og vil også kontakte raseklubbene når det søkes om å benytte deres rase i prosjektet. Raseklubbene bidrar med sin kunnskap om deres aktuelle rase/raser. 

Q: Hvordan kunne bevise rask fremgang dersom det ikke er krav om å sjekke avkom? 
A: Alle avlsdyr må helseundersøkes før de brukes i avl. Det betyr at det vil være kjent helsestatus på avkommene som er tiltenkt å brukes videre i avl. Vi anser ikke at det er realistisk å sette et krav om at alle avkom skal helsetestes fordi det vil gjøre det svært vanskelig for oppdrettere å selge valpene.  

Q: Hvor mange vil hjerteundersøke hunden ved 7 år når kravet for bruk av hanner med inntil grad B1 er at de skal ha CM0? Veldig få har CM0.  
A: Hannhunder med hjertestatus «normal» eller «equivokal» kan brukes i avl selv om de ikke har CM0. 

Q: NKK har økt registreringsavgiften for øyenlysning med kr 165,- (fra 85 til 250). Hvor mye stiger de andre rekvisisjonene?  
A: Rekvisisjoner er gratis for hunder i krysningsprosjektet.  

Q: Hvorfor plutselig øyenlysning hvert år når øyensykdommer ikke er et problem på rasen?
A: Ulike hunderaser er disponert for ulike øyelidelser, og ved å øyelyse avlsdyrene som inngår i prosjektet, reduserer man risikoen for å introdusere eller videreføre øyesykdom i starten av prosjektet. Selv om cavalier ikke har spesielle problemer med øyehelse, har man ut ifra et forsiktighetsprinsipp ønsket å videreføre kravet om øyelysning, da dette er en undersøkelse som er relevant for avlshunder generelt.  

Q: Hvorfor ikke følge innkrysningsrasenes alder for avlsdebut på krysningsvalpene?
A: Bakgrunnen for at minimumsalder for avlsdebut er satt til 3 år, er at begge hovedutfordringene til cavalier, syringomyeli og klaffesykdom, er sykdommer som utvikles over tid. Cavalier-krysninger vil også være disponert for SM og MMVD til en viss grad, og for å kunne velge ut de beste krysningsvalpene for videre avl, må de screenes for disse lidelsene ved en alder der affiserte individer har “rukket” å utvikle sykdommen. Å beholde en debutalder på 3 år er derfor hensiktsmessig om man skal nå målet med krysningsprosjektet. Ved å opprettholde en høy debutalder, reduserer man også det totale antallet undersøkelser i løpet av hundens liv. 

Q: Hvorfor tillater en F1 hunder fra andre land, der foreldrene ikke er skannet når en må skanne foreldre i første generasjon i Norge?  
A: F1 hunder fra andre land må selv gjennomgå alle helsetester etter fylte 3 år for å kunne delta i krysningsprosjektet. Om hundene kommer fra krysningsprosjekter utenfor Norden, må det søkes på forhånd, og kravene til godkjent resultat er høyere enn for hunder avlet innenfor prosjektet (kun SM0 godtas). Hundene får ikke delta i prosjektet før alle helsetestene er gjennomført og «bestått». For å få flest mulig hunder med i prosjektet, og sikre genetisk variasjon, er det åpnet opp for en slik løsning.  

Q: Hvem skal betale for ekstraundersøkelsene for innkrysningsrasene?  
A: For de fleste av innkrysningsrasene er øyelysning og/eller patellaundersøkelse relevante helseundersøkelser også ved avl i egen rase. Hvordan man ønsker å fordele kostnadene, må avtales mellom oppdretter og hannhundeier.  

Q: Hvilken oppfølging av avlen legger dere opp til?  
A: Alle kull som kommer inn til registrering vil kontrolleres, for å sjekke at alle avlskriteriene er oppfylt. Med tanke på avlsfremgang og populasjonsstatistikk, vil det gjøres jevnlige uttrekk fra Dogweb, for å følge med på utviklingen.  

Q: Hva med cavapoo – kan de komme inn i avlsprogrammet?  
A: Per nå er ikke puddel en av de godkjente innkryssingsrasene. Dersom oppdrettere ønsker å legge puddel til listen over godkjente innkrysningsraser, må de søke om det. Rasen vil da vurderes etter fastsatte kriterier. 

Cavapoo kan potensielt etterregistreres etter søknad, dersom de etter fylte tre år MR-scannes med resultat SM0 og hjertescannes med resultat MMVD “normal” eller “equivokal”. Om de senere skal brukes i avl i prosjektet, må de tilfredsstille samtlige kriterier i avlsprogrammet for cavalier.  

Vi går ut ifra at oppdrettere som gjennomfører den omfattende screeningen som kreves for etterregistrering, har en genuin interesse for å bidra i prosjektet, og vurderer at cavalier-krysninger som tilfredsstiller såpass høye helsekrav kan bidra positivt i avlen. 

Q: Hvordan skal det krysses tilbake? Hvor mange generasjoner?  
A: Avlsprogrammet for cavalier legger ikke føringer for grad av tilbakekrysning. Bakgrunnen for dette, er at det er vanskelig å forutsi hvor lang tid det vil ta å få bukt med rasens helseutfordringer. Signaler fra oppdrettere tilsier at mange vil ønske å krysse tilbake med renraset cavalier i så stor grad som mulig. Avlsprogrammet åpner for dette, så lenge det er mulig å samtidig overholde kravene til helseresultater.  

Q: Vil det bli satt begrensninger på bruk av hannene fra de rasene som skal brukes inn i prosjektet? Og de hannene som blir helsesjekket godkjent i F1, F2 osv?  
A: Det er satt en antallsbegrensning på 18 avkom for hunder av andre raser som brukes i prosjektet. Denne antallsbegrensningen påvirker ikke antall avkom en hund kan få i egen rase. Krysningshundene (F1, F2 osv.) vil omfattes av kriteriene for cavalier, som i praksis betyr at avl på unge hunder «bremses» og at hundene ikke kan få ubegrenset med avkom. Se punkt 1.5 i avlsprogrammet.  

Q: Når kan man si at cavalieren igjen kan regnes som renraset og friskmeld? Hva er kriteriene for dette?
A: Tradisjonelt defineres raser basert på fenotype/egenskaper, altså at hundene passer innenfor rammene av en rasestandard. Erfaring fra andre krysningsprosjekter tilsier at man etter få generasjoner kommer tilbake til en “rasetypisk” hund. Rasestandard for cavalier, beskriver en hund med relativt gjennomsnittlige bygningstrekk – dette tilsier at det ikke vil være veldig krevende å komme tilbake til en hund som er innenfor rasestandard.  

Med tanke på “friskmelding” av rasen, må denne baseres på statistikk fra screeningundersøkelser, helseundersøkelser og andre kilder til informasjon om rasens helsestatus. Det må være et mål at man får helt bukt med CM/SM, slik at rutinemessig MR-scanning på sikt blir unødvendig.  

Q: Ved debutalder på tre år vil det ta svært lang tid til man kommer til F4 generasjonen og underveis vil det på grunn av alder ikke lengre være tilgjengelige renrasede CKCS i Norge til innkrysning. Tenker NKK at man da må basere seg på å importere renraset cavalier fra utlandet og at det er sannsynlig at oppdrettere kommer til å gjøre dette?
A: Det vil ta mange år å komme til F4, selv med en lavere debutalder. Vi ønsker å understreke at hundene har fulle rettigheter i ANO-registeret (med unntak av at de ikke kan motta CACIB), slik at det å komme raskest mulig til en generasjon som kan overføres til NO-registeret vil ha liten praktisk betydning.  

Det vil trolig være nødvendig å gjøre endel parringer mellom krysningshunder, og det skal være mulig å avle seg frem til en rasetypisk hund, uten å utelukkende basere seg på tilbakekryssing med renraset cavalier. Hvor stor grad av tilbakekryssing som vil være mulig/hensiktsmessig, vil avhenge av helseresultater og tilgjengelighet av renrasede hunder (inkl. mulighet for import).  

Q: Har NKK vurdert faren ved at oppdrettere ikke ser seg råd for å følge strenge krav og at det dermed ikke blir tilstrekkelig antall individer til at avlsprogrammet kan føre frem til en renraset og frisk norsk cavalier?
A: Vi har forståelse for at det er kostbart å gjennomføre helseundersøkelsene det er krav om i avlsprogrammet. NKK forsøker å lette på dette ved å gi økonomisk støtte til hjerteundersøkelser samt å gjøre det gratis å bestille rekvisisjoner og å registrere kull. Det er spesielt MR-scanning som er kostnadsdriver, men NKK anser det som strengt nødvendig at cavalierer og cavalier-krysninger gjennomfører denne undersøkelsen før avl, siden det ellers ikke er mulig å sikkert bestemme hundenes status mtp. CM/SM. 

Q: Hvordan sikre at tilstrekkelig antall oppdrettere og avlsdyr blir med i prosjektet?
A: NKK ønsker å legge til rette for at flest mulig vil være med i prosjektet, blant annet gjennom faglig bistand, hjelp med hannhund – og kullformidling, samt økonomisk støtte til helseundersøkelser og registrering.  Cavalier-krysninger i ANO-registeret har fulle rettigheter, med unntak av at de ikke kan motta CACIB på utstillinger.  

Q: Jeg har en eldre hannhund som var auskultert uten bilyd ved 6 år. Jeg fikk tidligere beskjed om at han var godkjent livet ut. Må han ta ultralyd av hjertet nå?  
A: Eldre hunder som har fått godkjent hjertestatus basert på tidligere kriterier, i form av auskultasjon uten bilyd etter fylte 6 år, gjennomført før 1. juni 2024, gis dispensasjon fra krav om ytterligere hjertescreening.  

*For gjeldene krav til deltakelse i krysningsprosjektet, se avlsprogrammet